Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (

Betydning og bruk

det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
det å stupe kråke
Eksempel
- slå baklengs kollbøtte;
- bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
i overført betydning: brå omveltning eller endring
Eksempel
- en miljøpolitisk kollbøtte

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);

slå kollbøtte;

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
Corvus cornix
brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person
- - ugagnskråke
  - urokråke

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte

hodekråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

stupe hodekråke
stupe kråke;
slå kollbøtte

stupe hodekråke

Betydning og bruk

slå kollbøtte;

saltomortale

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; av latin salire ‘hoppe’ og mors ‘død’, egentlig ‘dødssprang’

Betydning og bruk

kollbøtte i lufta
Eksempel
- gjøre, slå saltomortale
plutselig forandring, kuvending
Eksempel
- en politisk saltomortale

Nynorskordboka